DET ER FOR TIDEN INGEN VIRKSOMHET PÅ DENNE SIDEN. NEDENFOR FØLGER NOEN EKSEMPLER PÅ SAKER SOM ER TATT OPP TIDLIGERE.

Kunstgress eller vanlig gress?

Rosenborgs styreleder , Ivar Koteng, mener kunstgress blir håpløst dersom norske lag skal ut i Europa og konkurrere. – Det er som å si at Norge må være på en egen øy. Det er et dårlig forslag når man skal nå ut til Europa. Vi har en Europa-ambisjon og da er alt annet enn gress uaktuelt, sier Koteng (TV2.no).

Argumentene for å velge kunst- eller vanlig gress synes å sprike i flere retninger. Hvorvidt en bør velge det ene eller det andre alternativet, er etter min mening et spørsmål om hva en ønsker å oppnå.

Når det gjelder toppfotball, er det sentrale spørsmålet hvilket underlag de fleste kampene blir spilt på. Dersom svaret er vanlig gress, er det en vesentlig forutsetning for topprestasjoner i fotball at treningen også foregår på gress. Ut fra et idrettspsykologisk perspektiv vet vi at det er viktig å gjøre treningssituasjonen mest mulig lik kampsituasjonen. Trening på kunstgress vil blant annet innebære noe annerledes måter å bevege seg på enn tilsvarende på vanlig gress. Forskjellene vil være såpass store at omstillingen til en kampsituasjon som foregår på naturgress vil være problematisk fordi underlaget ”responderer” på en annen måte enn det en er vant til fra trening på kunstgress.

Kunnskaper og erfaringer fra andre idretter kan være nyttige. Eksempelvis vil en  isete og knallhard utforløype i alpint beherskes best av de som har trent mest og best på å mestre nettopp slike forhold. På samme måte som fotball er også alpint en åpen idrett som innebærer at situasjonen til stadighet endrer seg. Derfor bør også treningen være mest mulig åpen og variert og mest mulig lik de situasjonene en møter i konkurranse- og kampsituasjonen. Les mer under temaet Persepsjon.

Publ. 12.03.2018.

Det er feigt å skylde på andre. Særlig smart er det heller ikke

At Petter Northug ikke ble tatt ut til å gå verdenscupåpningen i Finland, er skuffende for mange, ikke bare for Northug. At noen mener tidligere meritter burde være nok, kan diskuteres. Men å furte fordi andre blir tatt ut, er usportslig og vitner om dårlig dømmekraft. God oppførsel er det heller ikke. Fra et idrettspsykologisk perspektiv er det dessuten en dårlig strategi.

Langrenn er en individuell idrett, men også en lagidrett. For at et lag eller gruppe skal fungere, er det viktig at den enkelte gruppedeltaker føler tilhørighet til og kan identifisere seg med laget. Gruppen eller laget påvirkes av utøverne. At en av utøverne på herrelandslaget i langrenn lar egen skuffelse og aggresjon gå utover andre på laget, bidrar til å forsure stemningen og svekke gruppekohesjonen eller samholdet i gruppen.

En forutsetning for at et lag skal kunne fungere, er at det har felles spilleregler som medlemmene i gruppen forplikter seg til å følge. Det norske herrelandslaget i langrenn har slike regler. Det innebærer at hver og en av utøverne på landslaget har både evne og vilje til å holde ut med laget sett under ett samtidig som et samlet landslag forplikter seg til å holde ut med den enkelte utøver. Det kan synes som om herrelandslaget i langrenn ved flere anledninger har ”holdt ut” med Northug. I denne saken, derimot, viser Northug liten raushet overfor sine lagkamerater, samtidig bryter han lagets spilleregler på det groveste.

Etter min mening bør Petter Northug snarest ”nullstille” seg, se ting i et større perspektiv (perspektivtaking) og gripe nye muligheter i nær fremtid for å dokumentere hvor god han forhåpentligvis er. Men viktigst: Gi lagkamerater og trener en uforbeholden unnskyldning! Det burde koste Northug lite, men han får trolig tilbake i form av ny tillit og et bedre utgangspunkt for egne og lagets fremtidige prestasjoner.

Les hele saken i VG og Bergens Tidende.

Publ. 25.11.2017.

Publikum var avgjørende da Sandefjord fikk rundjuling 16. Mai

Slik innleder Anders Pamer, Bergens Tidende sin kommentar i forbindelse med at Sportsklubben Brann vant en knusende seier over Sandefjord 16. Mai og som ”var et utmerket eksempel på at publikum noen ganger faktisk lever opp til klisjeen om den tolvte mann. Det var selvsagt laget som vant, men hjelpen de fikk hadde stor betydning”.

At publikum kan ha stor betydning for prestasjonen gjelder ikke bare i fotball, men også i andre idretter. De fleste har opplevd at tilstedeværelse av andre personer når du er i ferd med å utføre en oppgave har innvirkning på prestasjonen din, – på godt og vondt. Å holde tale for en ukjent forsamling, særlig dersom talen er dårlig forberedt, oppleves som lite trivelig.

Sosial fasiliteringsteori hevder at tilstedeværelse av andre bedrer prestasjonen på vellærte og enkle oppgaver, men hemmer og minsker prestasjonen på "ikke lærte" og vanskelige oppgaver. Les mer under temaet Persepsjon, Social fasilitering.

Nå kan ingen beskylde Brann-spillerne for at de ikke har “lært leksen” sin, tabellplasseringen så langt i eliteserien taler sitt tydelige språk. Men er det da slik at et positivt og engasjert hjemmepublikum alltid gir den enkelte spiller på banen et ekstra kick og på den måten bidrar til bedre prestasjoner?

Paradoksalt nok viser forskning at det ikke alltid er en fordel å ha et entusiastisk hjemmepublikum i ryggen. I følge Baumeister (1984) kan et støttende publikum også få negative konsekvenser ved at utøverne blir så opptatt av å gjøre det bra at selv oppgaver som de har gjort mange ganger før kan virke problematiske og dermed føre til dårligere prestasjoner. Dette kalles gjerne for “choke-effekten”, som når eldre biler fikk choke/fetere bensinblanding for å få dem til å starte lettere. Fikk de imidlertid for mye, "gikk de sur" og mistet etterhvert motorkraften. På samme måte opplever utøvere at prestasjonen kan synke til tross for et jublende og støttende publikum - som samtidig har høye forventninger om gode prestasjoner. Gjennom egne studier på toppidrettsutøvere fant Baumeister (1984) blant annet at selv om hjemmelaget vanligvis vant, tapte de oftere når kampene var spesielt viktige og presset ble for stort. Selv om Sportsklubben Brann`s hjemmepublikum er støttende og positive, kan spillerne oppleve forventningspresset så stort at støtten tjener mot sin hensikt.

Nettopp dette er trolig Rosenborg`s problem for tiden. I norsk fotballsammenheng har de gjennom flere år vært det klart ledende fotballaget, noe som over tid har utviklet seg til et enormt forventningspress både fra publikum og media: spillerne føler at de må levere i hver eneste kamp, uavgjort er ikke godt nok. Dette fører til at de etter hvert mister fokus og blir engstelige for å mislykkes. Ifølge trener Kåre Ingebriktsen er årsaken at spillerne mangler selvtillit og blir redde for å miste ledelsen.

Ulike strategier kan prøves for å komme ut av den vonde sirkelen. Men slik jeg ser det er det viktig at den enkelte spiller og laget gjør seg mindre avhengig av publikum, både i med- og motgang. Publikum verken vinner eller taper fotballkamper. Derfor bør Rosenborg igjen prøve å ha større fokus på å mestre oppgavene og utfordringene på banen samtidig som de nedtoner fokuset på prestasjon/resultat. Nettopp her ligger trolig noe av grunnen til for tiden Sportklubben Brann`s suksess.

Publ. 31.05.2017.

Therese Johaug - saken

Verken hun eller legen hennes ante den gang at kremen hun smurte på leppene skulle få slike tragiske konsekvenser. Men når det først var skjedd, kunne eller burde Therese ha taklet situasjonen på en annen måte enn hun gjorde.

Mange, også jeg, har stor medfølelse med Therese Johaug i saken som ennå ikke har fått noen rettskraftig dom. Sett ut fra et idrettspsykologisk ståsted er det et spørsmål om hun kunne eller burde ha taklet saken på en annen måte enn hun gjorde. At mange som første reaksjon ville reagert med frustrasjon, gråt og sinne er både menneskelig og forståelig, og kan i seg selv være positivt. Men som toppidrettsutøver med stort mediefokus er det viktig å kunne takle også uforutsette hendelser, enten det er i langrennssporet eller i medias søkelys, fordi ens måte å opptre på også utenom selve idrettsarenaen kan ha betydning for fremtidige prestasjoner og videre karriere.

Aggresjon og sinne er et resultat av stress som når en føler at en ikke mestrer en gitt situasjon. Når en lar "følelsene løpe av med seg", mister en lett fokus på det som er viktig, nemlig å løse selve problemet. Å skylde på andre, er vanligvis ikke noen god løsning (Se under MOTIVASJON og Attribusjon). Det er som kjent lett å være etterpåklok, men trolig hadde Therese i sitt første møte med presse og media gjort det lettere både for seg selv og andre ved å opptre mest mulig rolig og saklig. Personer som viser at de har kontroll også i vanskelige situasjoner, blir av andre lettere oppfattet som tillitvekkende sammenlignet med de som er sinte og sure.

Hvordan leve med en vanskelig sak over lang tid som ennå ikke har fått sin endelige dom? Mildt sagt krevende, men heldigvis, og med god hjelp av et kompetent støtteapparat, har Therese gjort mange av de riktige tingene. Selv om reglene sier at hun ikke har hatt mulighet til å delta på landslagssamlinger og treninger sammen med sine kolleger og gode venninner, har hun likevel mestret situasjonen ved å søke sosial og emosjonell støtte i andre sammenhenger. Emosjonsfokusert mestring er ofte en god strategi så lenge det ikke er noen permanent løsning på et problem, ofte kjennetegnet ved bl.a. å snakke med andre, selvkontroll og at en selv tar ansvar. På sikt lønner det seg vanligvis å være problemfokusert og om mulig, gjøre noe med selve problemet. (Les mer under MOTIVASJON og Mestring).

På samme måte som med mange andre toppidrettsutøvere, er langrennsidretten for Therese noe av det viktigste i hennes liv. Men særlig i motgang er det viktig å se ting i et større perspektiv (perspektivtaking). Det er også andre ting i livet som teller, ja til og med mer når det kommer til stykket. Derfor er det viktig, også for toppidrettsutøvere å drive med andre ting utenom idretten og samtidig pleie sosiale nettverk og vennskap som ikke bare har med idrett å gjøre. Jeg ønsker Therese lykke til, ikke bare som toppidrettsutøver i mange år fremover, men også i livet utenfor idretten!

Les hele saken